oktober 02, 2014

THE BATTLE OF THE BUTTERCREAM


Vanlig smørkrem er laget av to ingredienser; smør og melis. MYE melis. Og det er nettopp denne store mengden melis som gir smørkremen den luftige konsistensen. Når man derimot lager smørkrem med smør og sukrinmelis, blir den ganske tung og kompakt, og mange vil finne den litt i overkant mektig. Den er god i små mengder, men så tipper det liksom over til kvalmende.

Man kan altså ikke bruke like store mengder sukrinmelis som vanlig melis pga søtningsgraden, hvis man gjør det blir den så søt at den er helt fullstendig uspiselig. Så derfor har jeg klødd meg i hodet maaange sene kvelder på kjøkkenet; hvordan få smørkremen LUFTIG og PASSE SØT?

OH let me be the one to show you the way!

Resultatet av denne oppskriften ble, hvis jeg får si det, den beste sukkerfrie smørkremen jeg har smakt. Muligens den beste smørkremen jeg har smakt sånn generelt. Den er fløyelsesmyk, luftig, kremet, med en perfekt smak av smør og søtt. Uten å være too much. Du må bare prøve denne, den er fantastisk.


Les oppskriften nøye - flere ganger. Jeg skal forklare nøye alle punktene som var vanskelig for meg første gangen, så kan du forhåpentligvis lage den uten problemer. Og så nyte!

Ingredienser:
3/4 kopp sukrin eller sukrinmelis (jeg brukte 50/50)
1/4 kopp vann
2 hele egg + 2 eggeplommer (romtemperert)
en klype salt
450 g smør (romtemperert)
1 ts vaniljepulver

Utstyr:
Stor glassbolle
Håndmikser
Liten kjele
Termometer

Fremgangsmåte:
Samle alle ingrediensene og utstyret på kjøkkenbenken, du har ikke tid til begynne å lete etter ting når du først har begynt å lage smørkremen. Det er avgjørende at egg og smør er romtemperert, så ta dem ut av kjøleskapet i god tid.

Bland søtning og vann i en kjele. Justèr termometeret så det ligger oppi sukrin-blandingen, men ikke berører bunnen på kjelen. Sett platen på medium varme. Ikke rør!

Det neste du gjør er å blande egg og en klype salt i glassbollen. En klype vil vel si ca 1/8 ts hvis du liker å måle. Det gjør ikke jeg. :P
Mens sukrin-sirupen koker, pisk eggene til de tykner, og firedobles i størrelse. De skal få en marengsaktig konsistens.

Vent på at sirupen når 115 grader. Følg med på termometeret. Det tar gjerne 15-20 minutter. Når sirupen når riktig temperatur, fjern termometeret. Sett håndmikseren på laveste hastighet og visp eggene konstant med den ene hånden, mens du tar kjelen med sirup i den andre. Du skal nå helle sirupen ned langs innsiden på glassbollen.

Det er viktig å helle sirupen sakte ned langs glassbollen, dette lar sirupen kjøle seg bittelitt ned før den treffer eggeblandingen, så eggene ikke blir kokt. Når du har tilsatt all sirupen, visp blandingen til den når romtemperatur. Dette tar ca 5 min, og er helt avgjørende. Blandingen skal nå minne om marengs i smak og konsistens.

Så er det på tide å tilsette smøret. Det er viktig at smøret er romtemperert og heelt mykt og klissete. Hvis ingrediensene har ulik temperatur vil smørkremen falle sammen og bli en skikkelig suppe (som er mulig, men irriterende, å fikse). Hvis eggemiksen er for varm, vil smøret smelte og skille seg. Putt det da i kjøleskapet et par minutter og gjenoppta miksingen. Hvis smøret er for kaldt vil det ikke blande seg. Plasser da glassbollen over kokende vann for å varme det opp og fortsett miksingen. Eventuelt; pass på at ingrediensene har riktig temperatur å hopp over alt det der.

Tilsett smøret, en spiseskje om gangen. Blandingen vil først falle sammen og bli veldig flytende og rar, det er helt normalt. Den vil holde seg tyntflytende til du tilsetter de siste par skjeene med smør. Da, plutselig, vil den tykne og åpenbare seg som den flotteste frostingen noensinne. Tro meg.

Tilsett tilslutt vaniljepulver, og bland godt en siste gang. Ferdig! Frost cupcakes, eller oppbevar i kjøleskap i en glassbeholder i opp imot en uke, eller i fryseren i en måned eller mer. Før bruk må den romtempereres.

Alle dere der ute som har prøvd å lage sukkerfri smørkrem, vil kjenne på lykken denne smørkremen bringer. Oh halleluja!


Lykke til!
-Live-




Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar